Hviding

Friday, December 31, 2004

Henrik Jørgen Reinert

Hermetikkpionér hedres i "Gamle Stavanger".
Jørg Hviding
Sardinindustrien i Norge har et jubileum i år. Det er nemlig 100 år siden at Henrik Jørgen Reinert fikk patent på en maskin som fikk like stor betydning for den norske sardinindustrien som oppfinnelsen av maskinvevstolen fikk for den engelske tekstilindustrien på begynnelsen av 1800 tallet. Stavanger Kommune har derfor vedtatt å hedre oppfinneren med å gi hans navn til plassen som er regulert inn i "Gamle Stavanger" ved enden av Øvre Strandgate like utenfor "Blidensol" og ovenfor "Straen Terasse". Plassen skal hete,
"Tekniker Reinerts plass"
Henrik Jørgen Reinert var født på Tjøme i 1870. Han ble utdannet til maskintekniker ved Horten tekniske skole i 1888. I de aller første årene av 1900 tallet arbeidet han som konstruktør ved Rosenbergs mekaniske Verksted som den gangen lå i Sandvigå hvor Lilleborg Fabrikker senere lå og hvor containerkaien ligger i dag.
Sardinindustrien var i disse årene fremdeles i sin spede begynnelse. Skipsførerne Martin Gabrielsen og Johan G. B. Mejlænder hadde i 1878 begynt samarbeide om å legge varmrøkt brisling ned i blikkbokser som ble påloddet lokk og deretter kokt i vanngryte. Produksjonen foregikk i og utenfor Gabrielsen’s tønneverksted i Sandvigå like nedenfor fjellskråningen i Bjergsted.
Blikkenslager Jacob Helvig som sto for loddingen av boksene, har gitt oss en fargerik beretning om hvordan de første sardinene ble produsert i Bjergsted:
" For å kunne verge sig mot røgen maatte Aarrestad ligge flat paa gulvet og kaste bark og einer inn paa peisen. Naar han skulde kontrollere om varen var passe røgt, maatte han gjøre ordentlige tiltak og gaa paa som en brannmann, og naar han var kvælningen nær, maatte han storme ut i det fri for at komme tillive igjen. Jeg og mine folk hadde ingen arbeidsplass for tillodningen av æskerne og maatte holde til paa fjeldskraaningen omkring røgeriet. Arbeiderne var forsynt med rummelige træsko hvori stoppedes halm og var ellers godt innpakket for at kunne trodse høststormerne. At fingrene under disse omstendigheter blev valne og at det sinket arbeidet, skal dog ikke undre nogen".
Samarbeidet mellom Gabrielsen og Mejlænder opphørte imidlertid etter noen tid og sistnevnte som var disponent for Stavanger Preserving Co. , (grunnlagt i 1873 for å lage skipsproviant av kjøtt og grønnsaker) flyttet sardinproduksjonen til firmaets fabrikk i Øvre Strandgate, STAVANGER HERMETISKE FABRIKK, i daglig tale kalt, "HERMETEN".
Johan G. B. Mejlænder må ha vært en genial markedsfører. Allerede i 1880 hadde han gjort produktet kjent over store deler av verden som "røgede norske sardiner" og det såkalte "SARDINEVENTYRET" begynner. Denne bragden ble han belønnet for i 1904 da han ble utnevnt til "Ridder af 1ste Klasse af Sanct Olafs Orden". Alt dette har jeg skrevet mer om i
"Historien om røgede norske sardiner" utgitt av Norsk Hermetikkmuseum i 1995.
Stavanger Preserving’s suksess ga andre foretaksomme mennesker signal om at sardinproduksjon var en lønnsom forretning og allerede i 1890 var der etablert 9 sardinfabrikker i Stavanger. Og ettersom Chr. Bjelland & Co. først begynte å produsere sardiner i 1894, ca. 15 år etter Stavanger Preserving Co., er det således en myte hva som ofte blir fortalt at det var "bondegutten Christian Bjelland fra Riska" "oppfant" den "norske røgede sardinen".
De første sardinfabrikkene ble gjerne innredet i større sjøhus. Byens "Petter Smarter" hadde sin glansperiode og den ene oppfinnelsen etter den andre så dagens lys og forenklet produksjonen betydelig. Fra 1880 og fram til 1915 ble der utferdiget til sammen 316 patenter hvorav 202 patenter ble tatt ut av personer fra Stavanger !.
Men frem til 1902 var der en "flaskehals" i produksjonen som syntes umulig å eliminere. Lokkene måtte loddes på boksene for hånd. Et meget vanskelig og tidkrevende arbeide som måtte utføres av særlig hendige og ansvarsbevisste menn hvis innsats var helt avgjørende for fabrikkens kapasitet og lønnsomhet. Disse lodderne måtte derfor arbeide bortimot døgnet rundt under hele sesongen. En flink lodder kunne lodde fra 400 til 600 bokser per arbeidsdag selv om senere fabrikkeier Johan Tjaaland skal ha klart 1000 bokser på en dag. Med en vanlig dagsproduksjon på 10-15 000 bokser, måtte således 15-25 loddere arbeide i sitt "ansikts sved" for å klare planlagte dagsproduksjon. Masseproduksjon i egentlig forstand kunne ikke dette bli.
Byens "Petter Smarter" tenkte derfor dag og natt på hvordan eliminere loddeoperasjonen. Blant de som "spanderte nattesøvnen" på dette var Torkel J. Lende (stefar til Lars H. Lende), Søren Opsal, Wilhelm Nessler og Henrik Jørgen Reinert. De var opptatt av hvordan lage en maskin som kunne brette kantene på boksen og lokket sammen slik at boksen ble tett uten lodding. Lukkemetoden ble kalt falsing og maskiner for dette, såkalte falsemaskiner, var kjent for rundboks.
Det var mekanikus Søren Opsal, verksmester ved W. Nessler’s Mek. Værksted som klarte å lage den første brukbare falsemaskinen. Den ble demonstrert på selveste 17. mai 1900 på sardinfabrikken
KLAUS ANDERSENS ENKE under stor tilslutning og applaus av byens borgere.
Driftssikkerheten til Opsal’s falsemaskin kan imidlertid ikke ha vært den helt store selv om den i samarbeide med W. Nessler etter hvert ble betydelig forbedret. Det var nemlig Teknikeren Henrik Jørgen Reinert som vant falsemaskinkappløpet som etterhvert hadde utviklet seg. Han tok ut patent på sin maskin i 1902 som senere fikk navnet "REINERTSMASKINEN". Patentet ble ganske snart kjøpt av handelsfirmaet C. MIDDELTHON og den første prøvemaskinen ble bygget ved BESLAGFABRIKKEN i Stavanger. Allerede i 1905 kom maskin nr. 1 ut på markedet. Den ble kjøpt av Stavanger Preserving Co. og ble en stor suksess. Betjent av en mann kunne den false/lukke opp til 10 000 bokser pr. dag og gjorde således jobben for ca.15 loddere. Stavanger Preserving Co. kjøpte også maskin nr. 2 mens maskin nr. 3 og 4 gikk til Chr. Bjelland & Co., A.s. Rønneberg Preserving Co. kjøpte maskin nr. 5 og 6. Slik gikk maskinene unna så fort de ble laget både til så vel sardinfabrikkene i Norge som til utlandet, spesielt Frankrike og Spania.
Som en kuriositet kan fortelles at stavangermannen Johannes Kielland Sømme som i 1891 hadde reist til Bilbao og etablert en import- og eksportforretning der, begynte i 1908 å importere REINERTSMASKINEN til den spanske sardinindustrien. Men da det etter en tid viste seg uforholdsmessig dyrt og tungvint å frakte maskinene helt fra Norge, kom Sømme til enighet med C. Middelthon om å lage maskinene på lisens ved eget verksted i Bilbao. Dette viste seg å være en god idé og under firmanavnet SOMME, S.A. (det er ikke ø i det spanske alfabet) utviklet firmaet seg til å bli en av Europa’s ledende fabrikker for falsemaskiner. Det var i familiens eie i 3 generasjoner inntil for en del år siden da det fikk økonomiske problemer og fikk nye eiere. Firmanavnet ble da forandret til SOMMETRADE. Det er fortsatt ledende innen sitt område i Europa. Norway Foods Ltd A/S, Norges gjenværende sardinprodusent, valgte derfor falsemaskiner fra SOMMETRADE da de nylig skiftet ut alle sine gamle falsemaskiner i sine 2 store moderne sardinfabrikker. "Ringen er dermed sluttet".
Men tilbake til REINERTSMASKINEN. Den revolusjonerte sardinindustrien og brakte sardinproduksjonen fra å være håndverk til å bli industri. Nå var det nesten bare markedet som kunne sette begrensning for produksjonen. Til alt hell sviktet sardinfisket i Middelhavet i disse årene og de franske og spanske sardinprodusentene fikk store problemer med å tilfredsstille sine markeder som derved ble åpnet for de norske sardinene. Forholdene for den norske sardinindustrien var således optimale i disse årene. Optimismen blant Stavangers forretningsfolk var stor og nye sardinfirma ble etablert og nye fabrikker ble bygget. Og da hver fabrikk måtte ha 3-4 høye skorstener, vokste der opp en hel "skog" av fabrikkpiper i Stavanger’s "indre bydel". I 1915 var antall fabrikker kommet opp til ca. 45 og eksporten av "røgede norske sardiner" var steget fra 4000 tonn i 1905 til 36 000 tonn i 1915. Stavanger reiste seg således raskt etter de økonomiske vanskelige årene på 1880 tallet som skyldtes problemer i rederivirksomheten.
Dette hadde neppe vært mulig uten REINERTSMASKINEN. Derfor hedrer Stavanger Kommune hans minne ved å gi en åpen plass i "Gamle Stavanger" hans navn. Stedet kunne ikke vært bedre valgt. Plassen ligger temmelig nøyaktig på samme sted som BESLAGFABRIKKEN (senere Trio Maskinindustri) lå og hvor maskinen ble utviklet og produsert. Vis a vis plassen ligger Strandgaten 105 hvor Reinert bodde med sin familie. Herfra hadde han en kort spasertur ned til sin arbeidsplass på Rosenbergs mekaniske Verksed i Sandvigå hvor han sikkert satt mang en kveld ved tegnebrettet og tegnet på maskinen som kom til å til å bety så mye for sardinindustrien og Stavanger by.
Vil man se og kanskje til og med ta på vidundermaskinen, er det bare å spassere ca. 50 meter sydover inn i Øvre Strandgate til NORSK HERMETIKKMUSEUM. Her er REINERTSMASKINEN montert både utenfor og i sitt rette miljø inne i museet. Her formidles også "SARDINEVENTYRET" både skriftlig og muntlig.



Fotnote: "Spesielt interesserte" kan lese mer om emnet i KAPPLØPET OM FALSEMASKINEN og Historien om "røgede norske sardiner" utgitt av Norsk Hermetikkmuseum i henholdsvis 1994 og 1995. I desember 2002 kommer også boken "SARDINEVENTYRET" I STAVANGER. Bøkene er skrevet av Jørg Hviding og kan kjøpes for en "billig penge" på Hermetikkmuseet.

0 Comments:

Post a Comment

<< Home