Hviding

Sunday, December 26, 2004

Admiral Cornelius Cruys

Admiral Cornelius Cruys - KVITSØYKORSET
"Endelig er han kommet paa sokkel", sa historikeren og Cruys-forkjemperen Torgrim Titlestad da ordfører Sevland avduket statuen av admiral Cornelius Cruys i Sølvberggaten for kort tid siden.
Det eventyrlige livet til Cornelius Cruys fra han som 14 åring med navnet Nils Olsen reiste fra Stavanger for å søke lykken i Holland, til han i en alder av 72 år døde i St. Petersburg som en av de øverste på rangstigen i den da nylig avdøde tsar, Peter den Stores mektige rike, har opp gjennom tidene opptatt både norske, nederlandske og muligens også russiske historikere. Og ikke minst takket være Torgrim Titlestad er deler av denne historien blitt kjent for mange av Stavanger Aftenblads lesere i løpet av de siste årene. Titlestad er vel også den historiker som har klarlagt mest om livet til admiral Cruys i sin bok, "Admiral Cruys" (1997) og som har gjort størst innsats for at en av Stavangers største sønner fikk den heder han fortjener.
For min egen del ble jeg første gang "kjent med" Cornelius Cruys i gutteboken, "Smågutten som ble admiral" som nylig avdøde, Jan Ronold skrev under siste verdenskrig. Jeg har senere lest, "Admiral av det blå flagg: Cornelius Cruys, stavangergutten som ble som ble Peter den Stores admiral" (1949) av Roy Lauritz Aase og nå sist biografien, "Admiral Cornelius Cruys" (1997) av T. Titlestad. Sistnevnte bok er spesielt verdifull ettersom forfatteren, etter oppmykningen av forholdet mellom Sovjetstaten og Vesten fikk adgang til de russiske arkivene og derfor har kunnet forske i Cruys's meritter. Han kan derfor dokumentere sine utsagn i boken. Man kan vel således i dag si at livet til Cornelius Cruytz er både godt utforsket og formidlet.
Jeg er imidlertid litt forbauset over at ingen av historikerne er opptatt av hvorfor Nils Olsen som han opprinnelig het, tok akkurat navnet Cornelius Cruys. Som ikke historiker, tillater jeg meg å komme med følgende fakta og betraktninger omkring Nils Olsen's valg av nytt navn :
Kvitsøy's ( Hvidingsøe, under den 500 årige dansketiden) mest kjente fortidsminne er KVITSØYKORSET . Det er et 3,9 m. høyt steinkors med en tverrstokk på 2 m. Det står på en av Kvitsøy’s største øyer, Krossøy av hollenderne kalt, Cruys Eiland og er lett synlig fra skipsleia. Det har i alle år vært et kjent seilings- og landkjenningsmerke for sjøfarende, deriblant hollenderne når de skulle til Stavanger, for sin videre seilas langs kysten eller skulle søke sikker havn i Leiasundet like ved med god le for alle vindretninger.
Ingen vet når, av hvem og hvorfor korset ble satt opp. Innskripsjonene på korset er enda ikke tydet. Men det må vær minst 1000 år gammelt ettersom det første gangen ble nevnt av Snorre i historien om det berømmelige møtet i 1012 mellom Olav den Hellige og Erling Skjalgson fra Sole.
Det er visstnok enda ikke funnet sjøkart som viser at hollenderne kalte Krossøy for Cross Eiland. De kartene som hittil har vært tilgjengelige er store oversiktskart som henger til pynt i mange hjem og hvor øygruppen Kvitsøy har navnet Huidingsø. Disse kartene har sikkert ikke vært de sjøkartene, seilingskartene, kursbøker eller opptegnelser, som hollenderne brukte for å ta seg frem langs den særdeles vanskelige norske kysten og som bl. a. sikkert viser innseilingen til den gode havnen, Leiasundet hvor Kvitsøykorset står på Krossøy. Disse sjøkartene ligger nok godt gjemt i det nederlandske sjøkartverket. Det må være en interessant og utfordrende oppgave å finne disse sjøkartene eller opptegnelsene. Men en må være av en særdeles tvilsom om en ikke vil akseptere at Cruys Eiland var hollendernes navn på Krossøy med det gamle Kvitsøykorset.
Med sin karriere, først i den hollandske handelsflåte hvor Cruys allerede som 25 åring ble kaptein og senere i det hollandske admiralitet hvor han endte som ekvipasjemester før han ble "headhuntet" av Peter den Store til å bygge opp den russiske marinen, var han godt kjent med hollandske sjøkart. Han var visstnok også en tid hydrograf (sjøkarttegner) og derfor godt kjent i det berømte hollandske sjøkarttegnermiljøet. Han kjente derfor sikkert godt til Cruys Eiland i innseilingen til sin fødeby, Stavanger.
Det synes åpenbart at Nils Olsen som etterhvert var blitt en aktet mann i Holland, måtte finne seg et verdig hollandsk klingende navn. I den forbindelse hadde han nok i tankene at han egentlig var norsk og at det nye navnet derfor burde være relatert til "røttene" i Norge.
Valget av navnet Cornelius Cruys er ikke mindre enn en genistrek. Fornavnet med endelsen ..nelius er hollandsk, men samtidig så nært det norske navnet, Nils som mulig. Dette har jeg fra en gammel hollandsk yrkesvenn i Stavanger.
Etternavnet Cruys har åpenbar forbindelse til Cruys Eiland på Kvitsøy i havgapet utenfor Stavanger. Cruys Eiland var antagelig det siste unggutten Nils Olsen så av Norge da den hollandske skuten han hadde mønstret på, stakk til sjøs.
Etter min mening er det derfor svært stor sannsynlighet for at Cornelius Cruys hadde både sitt døpenavn, NILS og øya CRUYS EILAND i havgapet utenfor sin fødeby Stavanger i tankene, da han valgte sitt nye navn. Denne sannsynligheten blir desto større om det er riktig som enkelte kilder antyder at hans far, skredder Ole Gudfastesen var født på Kvitsøy. Men det gjenstår å dokumentere. Enda en interessant oppgave.
Stavanger den 20.11.00, artikkel i Stavanger Aftenblad, 18.01.2001, korrigert 06.07.04
Senere: Det har vært vanskelig å finne kart som viser at hollenderne eller de sjøfarene for den slags skyld, kalte "Krossøynå" for Cruys Eiland. Historikeren har derfor vanskelig for å "svelge" min teori om at Nils Olsen hadde Cruys Eiland i tankene da han valgte sitt etternavn til Cruys. Men på side 115 i STAVANGER AMPTES UDFØRLIGE BESKRIVELSE FRA1745 AV Christian de Fine står følgende: " Øst i Øen Hvidingsø, som av de søefarende kaldes KRYTS-EILANDT, er opreist et høyt Steenkors…..".
Denne dokumentasjon har fått historikerne til å innrømme at "Krossøyna" ble kalt "Cruys Eiland" eller noe liknende, likevel.

0 Comments:

Post a Comment

<< Home